Thursday, March 16, 2006

gleder meg til vår


Jeg følger bladet Familien dette år til å brodere en korssting piken hver månende. Snart er Marspiken ferdig. Her er to av de siste to månender. Den grønne er Januarpiken, og den hvite er Februapiken.

strikket kjole til en tykk barbie


Jeg hadde ingen 2 eller 2.5 strikkepinner da jeg var på vei til å strikke denne. Så brukte jeg nr 3, og resultatet er det at det ser fint ut, for en litt tykk barbie.

Thursday, March 09, 2006

vi starter med norsk, but end it in english

Pakkene er levert akkurat nå. De er tunge, og det må jeg si. I tillegg til det uvanlige veiering legger jeg merk til at leveretør byttet til engelsk da jeg snakket med ham på norsk. Det er ikke det første gang slik ting skjer med meg her i Norge. Betyr det noe?

Kanskje det betyr at min norsk er så dårlig at de ikke kan forstå meg. Men Ove forstår meg, Anne Marie og Magnus, KJ og Liv, også ungdomene til KJ og Liv forstår meg. Ennå noe fremmede mennesker, for eksempel, biblotekets dame, forstår hva jeg si uten problem. Egentlig synnes jeg at det er veldig uhøflig til å bytte språk plutselig i gående samtalet. Jeg vil tro at den som gjør det mener at 'hold hjevle, jeg har ikke peiling om hva du sa, snakker du vått språk eller?'. Vel, vel, jeg må først og fremst tror at fleste mennsker i denne verden er vennlige kare, men fremdeles er det sant at gud vet hva den står foran deg akkurat tenker om.

Levertør er jo en nordmann, er det muglig at hans norsk er så dårlig at han som en native nordmann ikke kan forstå min eksent. Jeg har hørt slik ting før fra skolekamarater at mann bør bytte sin etternavn hvis han/hun vil få bedre og flere sjanser til jobb intervju, og noe har også sagt om de har merket til at nordmenn forandret til engelsk da de hørte venninene mine snakket *aksent* norsk. Det er synd at vi ikke får flere sjanser til å øve norsken vår, hvis de fleste nordmenn starter å gjøre detter.

Jeg vet det ikke, men noen ganger føler jeg meg slik at nordmenn overdriver hvor lite deres landet er, hvor sterk influenesle fremmende kulture vil påvirke deres sammfunnet. Når deres egne ungdommer velger til å snakke engelsk på torget, ikke si om hva slags engelsk det er, kan en si at det er engelsks skyld at det skjer? Engelsk som et språk er ikke grunnen til slik ting. Mange kan engelsk men fremdeles snakker sine morsmå. Imidlertid er det ungdommens psykologi som driver dem til å velge å snakke engelsk på et norsk torg mellom hverander er en grunn mann, særlig nordmenn, må legge merke til. Fordi det ikke alltid stemmer til å si at det er det uvantennednes skyld for det uvantennedne som skjer.Jeg tror at det norske samfunnet bør ser på begger sider av tingene, av det fremmende sider som er uvante til nordmenn, og av det sider som vil være også fremmende hvis de ikke ser på det. Og husk, ikke overdriv!

Nok av det, og bak til temaet mitt. Eller kanskjer hva den nordmannen gjorde er ingenting mer enn å øve sin engelsk. De fleste nordmenn jeg har truffet jo snakker engelsk med ganske sterk norsk aksent. Noen ganger er det umuglig til å forstå hva de si i reklamer når de snakker engelsk, derfor er det ikke umuglig at i dag traffer jeg en som er så begreistret til å øve engelsken sin.

Neste gang når jeg møter en annen mann som gjør slik, vil jeg spøre ham/henne om grunn.

Tuesday, March 07, 2006

vi får et barn

Denne uke har Ove og jeg fått vårt første barn, som vi blir faddere til henne. Jeg er veldig glad for måten penger er brukt. Det som inneholder viktigere menning til meg er at råd ikke er bare penger. Til å vet at et barn lever i sikkerhet, å vare gjengjerd til helsemessige råd, og kan leve barndommen i fred betry det meste for meg. Jeg liker ideen veldig, om til å bygge opp forholdet over landegrense, raser, og religion, og om til lever sammen som en familie, selv om vi ikke bor på et samme sted.

Det største krimet i verden er til å ta en glad barndom vekk fra et barn. Barn trenger foreldrer. Men så mange av dem har mistet egne foreldrere på grunn av krig eller sykdom. Imidletid må alle voksene begynner å ta ansvar for barn, fordi de er vårt fremtid for alle.

En og eneste menneske har eller har hatt egen barndom, derfor forstår vi hva det betyr og hvor mye det kan betyr for et barn. Hvis et barn kan oppvokse i et fredlig og vennlig samfunn, blir barns fremtiden bedre og muglighetene at de kan skaffe et likt fredlig og vennlig samfunn til sine barn og barnsbarn blir enne større. Derfor er det viktig at vi gjør tingene til å bedre barns levekår så snart som mulig.

Jeg må studere og jobbe hardt for barn.